Treff 3. juli 2005 i Alvenes – Alvenesdagan
Tema 1
Storbelkjosen ved Søren Sørensen, Svein Sivertsen, Eldor Andorsen, Kåre Alvenes, Jørgen Gabrielsen og Jens Berglund.
Det har vært vanskelig å samle alle disse, men Søren, Kåre og Jens har gjennomført et meget viktig møte og dradd en del konklusjoner som undertegnede har fått den store ære av å føre i penn.
Å skrive om Storbelkjosen for oss som vokste opp på Alvenes er et utømmelig tema om en vil snakke om vinterfiske, skogshogst i Belkjosen, utmarksslått eller Belkjosen som rekreasjonsområde. Det er også ønskelig å få frem noen tanker og ord om tidligere bosettinger i Storbelkjosen.
Ola Blom i Storbelkjosdalen (kart indre Storbelkjos)
En ting som også må nevnes, er at da vi var ungdommer og var i Belkjosen på overnatting, så tok vi gjerne turen opp Belkjosdalen og opp til eidet og over mot Dyping. Like før vi passerte toppen til eidet, gikk vi forbi tuftene til Ola Blom. For mange år siden bodde der en mann som het Ola Blom og som hadde slått seg ned på eiendommen til Jens Andersen (bestefar til Tore og Kåre Alvenes).
Det fortelles at en gang Jens Andersen var på skogsarbeide i Storbelkjosdalen, oppdaget han husene til Ola Blom. Han tok da kontakt med Ola Blom, og etter mye om og men ble det akseptert at han fortsatt skulle holde til øverst i Storbelkjosdalen. Etter hva jeg har forstått, en nobel og flott handling av Jens Andersen.
Ifølge Kåre måtte det være i ca. 1900 - 1910 at Jens Andersen oppdaget at Ola Blom bodde øverst i Storbelkjosdalen. Etter at Jens Andersen oppdaget Ola Blom, og at det ble godkjent at han fortsatt skulle bo der, besøkte Jens Andersen han flere ganger. Han rodde da til Belkjosen og gikk opp Storbelkjosdalen.
Det sies at han hadde et kvinnfolk sammen med seg, men om dette var kjerringa eller søstra, vites ikke. Det er fortalt historier om at han hadde en viss tilknytning til Skrova, men om dette var før han slo seg ned i Storbelkjosdalen eller etterpå, vites ikke.
Pållæger (kart ytre Storbelkjos)
Pålægret er lokalisert mellom Rønnelva og Danelvika som ligger vest for Stordalen på nordsida av Storbelkjosen.
Det er fortalt at det i sin tid bodde en mann der som het Pål, men noe mer utover dette vet vi ikke.
Henkalæger. (kart indre Storbelkjos)
Henkalægret er lokalisert vest for klubben på sydsiden av Storbelkjosen.
Det er fortalt ifølge Søren, at det også der bodde en mann som het Henka, men på hvilket tidspunkt og noe mer utover dette, vet vi ikke.
Monshiet. (kart ytre Storbelkjos)
Lokalisert i Storbelkjoskåven på eiendommen til Kåre og Tore.
Ifølge Kåre er dette en stor stein som det i sin tid ble gravd under med plass for en brisk til å ligge på. Han som hadde sitt tilholdssted der hette Mons, men noe mer utover dette vet vi ikke.
Wellemjorda, (kart ytre Storbelkjos)
Lokalisert i bukta mellom Stor- og Lillebelkjosen. Sagnet sier at der bodde en mann som het Willum.
Ifølge Ole Magnussen, Nordfold så var dette Willum Jakobsen, født ca. 1630 og som er oppført i slektsboka for Nordfold under Lommern aller øverst. Ole forteller også at Willum flyttet fra Wellomjorda til Lommerneset som var hovedbosetting ved Lommern den gang.
Bua i Storbelkjosbotn tilhørende Jens Andersen og Edvard Sivertsen. (kart indre Storbelkjos)
Denne bua bestod av en gammel tømmerbygning og tilbygg i bindingsverk til stall og vedhus. Tømmerbygningen ble flyttet fra Vinkfjord da far til min bestefar Jens Eliassen og hans søster Agnete Sivertsen flyttet fra Vinkfjorden til Alvenes for å være i pleie hos sin datter Agnete Sivertsen.
Det vil si at den lille tømmerbygningen tilhørte bolighuset til Elias Marelius Arntsen fra Vinkfjord. Han døde i 1916, og jeg regner med at det måtte være omtrent på den tid at stuebygningen ble flyttet til Storbelkjosen. Bua ble brukt til overnatting og bespising i forbindelse med skogsarbeide i Storbelkjosbotn.
Gammen i Hamnvika. (kart indre Storbelkjos)
Johan Andorsen bygde en liten gamme i Hamnvika bestående av en halvpart av en båt som ble velvet og tekket med never og torv. Gammen var innredet med ovn og brisk for å ligge på. Vi vet ikke når gammen ble bygd, men undertegnede husker meget godt gammen og at denne var i bruk i forbindelse med skogsarbeide i Storbelkjosbotn.
Bua til Hans Jensen. (kart indre Storbelkjos)
Min far Hans Jensen bygde en liten skogsbu i Storbelkjosbotn på samme sted som nåværende bu står i dag. Bua ble sannsynligvis bygd på slutten av 1930 og tjente som overnattingssted i forbindelse med skogsarbeide i Storbelkjosbotn. Ellers ble det av familien drevet utmarksslåtte hvor bua var i flittig bruk. Mot slutten av perioden var bua mest brukt til fritidsaktivitet. Bua er i dag bygd på eiendommen til Kåre og Tore Alvenes.
Gravneset. (kart ytre Storbelkjos)
Gravneset ble det store senteret for rorbuer til bruk under Belkjosfisket vinterstid. Årsaken var at isen på Belkjosen frøs til og som regel lå den helt ut til Gravneset, så derfor var det vanskelig å ha noe tilholdssted vinterstid lenger inn i Belkjosen.
Kåre, Søren og jeg har mimret en del omkring torskefiske og Belkjosen og konsentrert oss om året 1957.
Dette året var det meget stor aktivitet på Belkjosen og alle buer i Gravneset.
Eivindbua. Her bodde Kåre Alvenes, Tore Alvenes og Erling Jensen.
Erling-Georgbua. Her bodde Georg Larsen, Erling Solheim, Halvdan Sørensen og Svein Lakså.
Ernstbua. Her
bodde Ernst Kristoffersen og Johan Henriksen.
Dette var de som hadde fast tilholdssted i Gravneset. Utenom dette var det en mengde båter som hadde sitt tilholdssted på Nøtnes, i Bjørsvik, ved Sagen og i Alvenes og Lakså.
Kåre forteller at vinterfisket utgjorde ca. 3- til 4000 stykker torsk på to personer i en vintersesong. Torsken ble lagt i snøen i Gravneset og fraktet ut på lørdag til Alvenes i forbindelse med helg og hengt på gjeld.
En periode var det en til to kjøpefartøyer i Belkjosen som da tok unna all fangst. En god vintersesong kunne det være 20 til 30 båter som fisket, så det var stor aktivitet. Kåre forteller at han og Tore dro 70 til 90 garn per dag, Garn som hadde 25 masker dybde, det vil si svært lite mot dagens garn. På slutten av perioden hvor Kåre var med, ble det brukt 40 maskinger.
I 1957 ble det betalt 80 øre per kilo for 1. klasses skrei. Det vil si at 12000 kg fisk ga 9 til 10000 kroner brutto.
I en kort periode kjøpte Sigurd Strand fisk på dampskipskaia i Nøtnesodden. I 1949 tok stormen kaia i Bjørsvika, og Sigurd Strand bygde deretter ny kai i Nøtnesodden, sannsynligvis i 1951/1952.
Om vinteren var Belkjosisen den største utfordringen for fiskerne. Ja, selv nattfrosset is ble meget vanskelig å håndtere for robåter eller små trebåter da isen gjorde skade på trebåtene. I enkelte tilfeller kom lokalbåten inn Belkjosen og brøt opp isen slik at fiskerne fikk tak i garna som var frosset fast under isen. I enkelte tilfeller frøs hele garnlenker fast under isen og ble stående til utpå våren da fjordisen brøt opp.
En stor begivenhet var da Erling anskaffet seg aluminiumsbåt og en Seagull påhengsmotor som var i stand til å bryte både en og to netters is. Dette gjorde at garnene kunne settes selv om en forventet nattefrost og mulighet for frysing av fjorden.
På slutten av 50-tallet bygde pappa Hans Jensen og onkel Johan fra Mørsvikbotn en liten firskebu i Gravnes. Denne ble plassert på tomtegrunnen til Halvdan Sørensen etter avtale med han. Bua ble nok ikke brukt av Johan og pappa så mye til vinterfiske. Men Erling var en flittig bruker av bua da han skulle til Belkjosen eksempelvis dragnotfiske den senere tid.
Isfiske på Storbelkjosen.
Det var nokså årvisst at skreien seg inn under isen og ble stående der og foreta gyting. For fiskerne var det håpløst når isen var for dårlig til å kunne ferdes på til fots. Når isen var tilstrekkelig fast, gikk en inn over isen med skikjelke på slep. Vel framme på de vanlige gode fiskeplassene ble det hugget hull og skikjelken med valbein ble dratt frem til ishullet. Var det godt fiske, fikk en snart i kassen på skikjelken og en kunne begi seg utover isen og videre til båten og ut fjorden. En vinter var det særdeles godt isfiske på Stordalen, ja, så mye at fisken ble fraktet rett til lands i Stordalen, sløyet og hengt opp på gjeld der. Meningen var så at fisken skulle henge på gjeld i Stordalen til isen var gått ut av fjorden, for så å bli hentet med båt og ført ut til Alvenes. Imidlertid viste det seg at rovdyr og fugl gjorde stor skade på fisken, så det var nokså vanskelig å få dette til.
Alvenes 14.06.2005 Jens Berglund – referent
PS. Vi er nå spente på hva Svein, Eldor og Jørgen har å tilføre til det vi har skrevet.
