Av Elin Bartholsen

Bosetting i Storvannet

Anders Pedersen Gonge og kona Ellen Maria fikk tre barn. Et av barna var Inga(1886). Hun ble gift med Jonas Olsen. Inga og Jonas ble boende på Storvasseidet og fikk fem barn som vokste opp der. Jonas var mye borte og jaktet spes på oter Men ikke alltid gikk det like bra på disse jaktturene og forpliktelsene ble forsømt. Derfor ble jordeiendommen solgt til Staten. Det fortelles at Jonas var i Svolvær og lånte penger for å kjøpe rein, men så greide han ikke forpliktelsene eller å skaffe penger når han skulle betale tilbake lånet. Eivind Sivertsen fra Alvenes fortalte at salgskontrakten mellom Jonas og Staten ble underskrevet ombord på ei skøyte som lå i Håkjerringvika. Han sa både årstall og dato, men det er glemt av dem han fortalte det til. Senere ville Jonas kjøpe eiendommen tilbake fra Staten, men det gikk ikke Derfor ble Jonas forpakter på gården med alle rettigheter til vassdraget.

Imellomtiden hadde en av guttene, John Jonassen, funnet sin Torny og giftet seg og slått seg ned sammen med de «gamle» Det samme hadde også en av brødrene som het Arne.De nyetablerte fikk barn som vokste til og som skulle på skolen. Det måtte være litt av ei utfordring å bo så langt fra andre mennesker spes på vinteren. Nærmeste nabo var Egelund Gabrielsen med fam som bodde med Lommeren. Ellers var det Bjørsvik. Der gikk barna på skolen annen hvær uke og de bodde der under skolegangen.

Det var derfor ingen stor overraskelse da familien i 1955 kjøpte gården etter Arne og Jenny Gabrielsen ved Saga. Dit flyttet de samme året med storfamilien og budskapen. Husene på Storvasseidet ble stående og var i bruk på sommeren. Men også dette avtok med årene.

Husene på Storvasseidet blir brent

Jeg tror at i forkant av denne hendelsen hadde skogforvalteren kontaktet familien Jonas Olsen og John Jonassen skriftlig og bedt dem rive husene på Storvasseidet, ettersom de var flyttet derfra. Våningshuset var allerede revet, men de andre bygningene stod igjen.

I alle fall skjer det dramatiske, må nesten si det slik, midt på 70-tallet da skogforvalterTrygve Stavrum tenner på og brenner husene på Storvasseidet. Sønnen til Jonas Olsen, Toralf Jonassen var tilfeldigvis der oppe sammen med Elsa og Paul Engseth og barna Det samme var Jens Berglund med familie. Alle disse ble vitne til hendelsen. Toralf påstod at de ikke hadde fått noen form for påbud om riving. Han ble helt sjokkert over å se husene stå i flammer.

Det var og er helt utrolig at noe slikt kunne skje av en person ansatt i staten og med myndighet til å utføre en slik handling. En handling som det snakkes om den dag i dag. På Storvasseidet hadde tre generasjoner levd og kjempet med naturkreftene spes på vinteren. Kjempet for mat både til mennesker og dyr for å overleve. De hadde forlatt stedet for å få en lettere hverdag for seg selv og den generasjonen som vokste opp. Etter vel 100-års bosetting ble det en dramatisk slutt. Der var ingen respekt for de som hadde bebodd Storvasseidet.

Ungdommen på Alvenes blir kjent med Storvannet

Ungdommen på Alvenes begynte ikke å være i Storvannet før i begynnelsen av 50-tallet. Det var Hilmar Larsen som viste oss denne vidunderlige naturperlen. Stedet ble enda mere attraktivt etter at Hilmar fikk seg båt der oppe. Båten var ei lita jolle som hah kalte for « ho Guri»og som vi fikk låne når vi var i vannet. Alt ble fullkommet, vi var selvhjulpet og følte friheten til å utforske denne utrolige naturperlen.

Noen ganger gikk vi opp i Bjørsvika, men de aller fleste gangene gikk vi opp fra Lommeren. Som oftes var vi så mange at det ble to turer oppover vannet med ho Guri. Det første som ble gjort der oppe var å sette garn før en satte opp teltet. Så ble det et herlig måltid med stekt røyr eller ørret. Vi trengte aldri å ta med oss middagsmat- fisk var det nok av. Min bror Erling Jensen brukte å lage oss tallerkner av never som vi spiste på.

Da statshytta i Stordalen ble bygd på slutten av femtitallet (1958), ble vi sterk involvert gjennom byggherren som var Jens Berglund. Det var en fantastisk sommer med godt vær og varme og et yrende badeliv og fiske. Statsskog hadde også anskaffet seg plastbåt med påhengsmotor. Dette gjorde jo tilværelsen mye lettere på alle måter.

Etter at hytta ble ferdig og overlevert til Statsskog måtte vi spørre den lokale rep.for Statsskog når vi skulle låne hytta. Edvart Pedersen fra Bjørsvik var omgjengelig og grei å ha med å gjøre og det var ingen problemer med å få låne hytta de første årene etter at den var bygget. Men så ble det plutselig slutt på å få låne den og det var ikke Edvart sin avgjørelse. Det var Statens skogforvaltning på Fauske med Trygve Stavrum. Han var av den oppfatning at det var han personlig med sin familie som skulle bruke hytta og ingen andre. Han innførte forbud mot garnfiske mesteparten av sesongen.

Det var en stor tragedige med fiskeforbud til sjølberging i et vassdrag som virkelig trenger sterk beskatning. Det burde fiskes mye mer for at fisken som er i vannet kan vokse seg større. Men han stoppet ikke oss fra å bruke vannet. Vi hadde jo telt og båt og et godt sosialt samhold. Vi var unge og sterke og hadde masse pågangmot. Derfor fortsatte vi å bruke Storvannet tilrekreasjon og opplevelser. Vi fisket og plukket multebær.

Midt på 60-tallet ble gammelhytta i Stordalen også kalt Musbakken resturert. Det var Erling Jensen med sine to kammerater Arne Løvmo og Tyholdt som gjorde arbeidet. Dette arbeidet var heller ikke likt av skogforvalteren.

Høsten 1972 tok Jens Berglund initiativ til å danne ei jeger og fiskefoening.Det ble arrangert fiskefestivaler med stor sukse i fem år. Da hadde foreningen så mye kapital at hytta på Storvasseidet ble bygd. Hytta var innvidd i 1978. Et stort krafttak var gjort og den har vært til nytte og gavn for hele Steigen kommune og vel så det i alle år-

Juni 2005 Elin Bartholsen